En duftreise med Julie Botnen

INTERVJU
Skrevet av Cathrine Stabel
duftreise_julie

Julie Botnen var skjønnhetsredaktør i magasinet DET NYE i over 8 år. Hun intervjuet eksperter, fikk se trendene først backstage på moteukene og snappet opp tips fra de beste i bransjen. Med tilgang på alt av produkter og alt av parfymer lurer vi på hvilke duft hun fortsatt bruker. Dette er hennes duftreise.

“Jeg har et ganske tosidig forhold til duft. I motsetning til andre duftsnobber er jeg ikke opptatt av neser og noter og slike ting. Derfor er jeg nok ingen ekte duftsnobb. Jeg er mer opptatt av hva en parfyme formidler, og ikke minst hva den sier om deg, eller rettere sagt, hva du vil den skal si om deg. 

Reisen min startet tidlig på 90-tallet, da Beverly Hills hadde sin storhetstid, og en av de kuleste jentene jeg visste om var Tori Spelling. Hun hadde skikkelig dilla på solsikker, og av den grunn fikk jeg også skikkelig dilla på solsikker. Alt fra parfyme til smykker, og tapeten på rommet mitt; solsikker var det eneste jeg brydde meg om. Til min store glede oppdaget jeg også Elizabeth Ardens Sunflower, og verden var fullkommen! 

IMG_1628.jpg

“Jeg fascineres over at en lukt har så mye makt, og jeg digger det”.

Veien videre har vært lang og ganske skiftende. Jeg har vært innom det meste, men jeg husker godt da Escadas sommerdufter kom hver eneste juni. Fargerike flakonger med lukt av Hubba Bubba tyggegummi, blandet med franske blomsterenger, sjarmerte denne duften meg år etter år. Søt, søtere, søtest var greia mi. En liten stund. Videre var jeg innom L’Eau D’Issey av Issey Miyake. Sær og vanskelig å få tak på, men uhyggelig populær, i hvert fall i Distrikts-Norge, og blant mine venninner. Og der startet nok min besettelse på å lukte som ingen andre, eller i det minste, som færrest mulig. 

I 2003 flyttet jeg til London for å studere mote. I klassen min gikk det en russisk jente som var ordentlig kul, hadde veldig mye penger, utrolig god smak, og var så verdensvant at mine turer til både California (før jeg var 16 år) og andre europeiske storbyer bleknet helt. Det ble Olga fra Moskva, som hadde studert i både Paris og St. Moritz, som ble min vei inn i den eksklusive og smale duftverdenen. Da hun en kveld på byen tok frem parfymen sin, som jeg fikk lov til å teste, jeg ble overbevist om at min tid som ”duftsnobb” hadde kommet. Jeg har aldri snudd meg tilbake til de masseproduserte Escadaene og Sunflowerne. 

Olga introduserte meg for det franske Diptyque-universet. Det er et univers jeg fortsatt liker å bevege meg i. Duften Philosykos fra Diptyque luker mest fiken, litt grønt, kanskje litt gress, egentlig. Denne duften er til den dag i dag, 15 år etter, en av mine absolutt favorittdufter. Da jeg luktet på Philosykos for første gang hadde jeg aldri luktet noe i nærheten. 

philosykos

Noe lignende skjedde for ikke så lenge siden. Det var ikke den samme aha-opplevelsen som å kjenne en uvant og magisk duft, men en besettelse som kom fra en artikkel om en parfyme fra yndlingsnettstedet mitt om skjønnhet, Byrdie Beauty. Saken hadde den fantastiske tittelen: The one perfume everyone in LA wears. Med min kjærlighet for LA, og California generelt, var det ikke tvil om at denne saken snakket til meg. Jo mer jeg leste, desto mer var jeg sikker på at jeg hadde funnet parfymen jeg egentlig ikke hadde vært på jakt etter hele mitt liv. 

Med sitater som:

You will regret it for the rest of your life if you don’t ask her what she’s wearing—you must find out.

I pretty much inhaled him to get more of it, and then asked: What in god’s name are you wearing? It’s incredible.

Det var ikke tvil, jeg måtte ha ny parfyme. 

Jeg ble rett og slett desperat etter å få tak i denne mystiske og hypa parfymen, med det fantastiske navnet Santal 33. Merket Le Labo hadde jeg hørt om flere ganger tidligere, men som trofast Diptyque-jente var jeg aldri sånn ordentlig på jakt etter ny duft. 

Da jeg noen uker senere skulle til Paris på en jobbtur hadde jeg kun ett mål for øye, finne et sted som solgte Le Labo slik at jeg kunne få kjøpe min elskede Santal 33. 

På Colette, den hippeste og mest anerkjente motebutikken i Paris, møtte jeg noe jeg nå omtaler som den nye typen min. 

Uten å lukte på den bestilte jeg Santal 33 av damen i skjønnhetsavdelingen på Colette. Den måtte blandes, og jeg fikk beskjed om å komme tilbake etter ti minutter. Jeg betalte spent de 1300(!!) kronene, og sprayet en liten dusj på håndleddet mitt. Jeg var aldri i tvil om at denne duften var helt perfekt for meg, selv om jeg ikke hadde luktet på den. Jeg hadde rett, den var perfekt!

Jeg har aldri i mitt liv fått så mange komplimenter for en duft. Jeg har til og med blitt omtalt som hun som lukter så godt av venninnen til venninnen min. 

På toppen av det hele føler jeg meg så utrolig mye kulere sammen med Santal 33. Jeg fascineres over at en lukt har så mye makt, og jeg digger det. 

Jeg vet at jeg og den nye typen min har et langt og lidenskapelig forhold fremfor oss”.

duftreise med julie



Cathrine Stabel
Forrige

Intervju med Jeanette Gjerde Olsen
Neste

Intervju med Julianne Fjørtoft