Purito-gate og alle detaljene du trenger om solkremkrisen

PRODUKT
Skrevet av Cathrine Stabel
IMG_4423_jpg.jpg

Purito Centella Unscented Sun er en solkrem som har vært bejublet på internett i mange år. Til det fikk en bråstopp i desember 2020 da labresultater viste at den populære solkremen kun hadde SPF 19, ikke SPF 50 som lovet på forpakning og i Puritos kommunikasjon. I går fikk vi bekreftet at merkevaren Krave Beauty, med solkremen Beet The Shield/ Beet The Sun, som Helt Krem har anbefalt, heller ikke viser tilfredsstillende solbeskyttelse i tester og ikke holder SPF50. Vi undersøkte saken nærmere.

Som forbrukere er vi i stor grad prisgitt den informasjonen merkevarene deler med oss. Ergo kan de i stor grad selge oss produkter basert på påstander på forpakningen og i markedsføringen. Grunnen til at Helt Krem er opptatt av ingredienslister og solfiltre er nettopp dette. En ingrediensliste sier ikke på langt nær alt om et produkt, men den gir kjapt en indikasjon på om produktet har grunnlag for å oppfylle påstandene i markedsføringen.

Solkremfiltre er notorisk vanskelig å formulere til en «sofistikert» konsistens, fordi de er tykke. Solkrem kan derfor ofte få en tykk og litt fet konsistens. Solkrem kan også gi «whitecast», som gir en gråhvit «hinne» på huden, dette er især et problem for mørkere hudtoner, men kan også gi en gråaktig nyanse på lysere hudtoner.

K-beauty-solkrem har vært viden kjent for å ha lett konsistens som føles bra på huden, uten å bli fet, har absorbert godt og har derfor vært førstevalget for mange. Etter de siste månedenes utvikling, populært kalt Purito-gate, kan det dessverre se ut som mange av oss må vente en stund før våre favorittsolkremer er tilbake i hyllene.

Det er dog viktig å understreke at vi antar at merkevarene solgte produktene i god tro på at deres SPF var verifisert av alle nødvendige instanser før dette ble motbevist.

Solfiltre til besvær

Det som skjedde i Purito sitt tilfelle var at en kjemiker som jobber med kosmetikk reagerte på at det kun var to solfiltre i formelen, når den ble solgt som SPF 50. De aktuelle filterne var Uvinul A Plus, som primært beskytter mot UVA1 og UVA2, samt Uvinul T 150 som primært dekker UVB og UVA1. Allikevel er det sjelden at solkrem med kun to filtre kan beskytte som SPF50 om det er snakk om kjemiske filtre. 

Det bekreftet laboratoriet (i Polen) som sjekket solkremen. De fant ut at den kun kvalifiserte til en SPF 19. Purito ble også sjekket av Korea Institute of Dermatalogical Sciences, der fikk den godkjent for en SPF på 28,4. 

Det er mange grunner til at ulike laboratorier ender opp med ulike resultat når de tester SPF på et produkt. Noen av dem kan skyldes:

  • forskjellige teststandarer mellom laboratorier (vises også vet at de to laboratoriene som har testet Purito-solkremen har kommet til ulikt resultat)

  • variasjoner i batch (produkter som lages i en produksjonsrunde)

  • feil lagring (for varmt, for kaldt, osv).

  • falske produkter

Purito tok relativt kjapt affære og trakk følgende produkter fra markedet: Purito Centella Green Level Unscented Sun, Purito Centella Green Level Safe Sun og Purito Comfy Water Sun Block.

For ordens skyld:

Solkremen fra Purito inneholdt kun to kjemiske solfiltre og dette var bakgrunn for at den ble sent til testlab. Kjemiske og såkalt «fysiske» filtre fungerer ulikt og «fysiske» solfiltre som titanium dioxide og zinc oxide kan sammen beskytte mot UVA1, UVA2 og UVB om de er i riktig dose i formelen. 

Dette er et viktig poeng fordi man ofte blir anbefalt solkrem med fysiske filtre om man har sensitiv hud, rosacea eller lignende, dette fordi disse ingrediensene ikke fører til samme varmeutvikling på huden som man kan oppleve med kjemiske filtre. Varme kan utløse irritasjon og sensitivitet, eller utløse rosacea-utbrudd. Ergo er fysiske filtre et godt alternativ. For alle andre, også de med rosacea og sensitiv hud som tåler det, er kjemiske solfiltre helt strålende og gir ofte en mer «sofistikert» formel som føles lettere på huden.

En ulykke kommer sjelden alene

Problemet viste seg å være større enn kun Purito. En rekke koreanske produsenter og selvstendige laboratorier som testet SPF hadde produsert falske resultat, som gav solkremene en høyere SPF enn produktet i realiteten hadde. Korea’s Ministry of Food and Drug Safety (MFDS) hadde også for dårlige rutiner og klarte ikke å fange opp dette. Det førte til at en rekke koreanske merkevarer trakk sine solkremer fra markedet for å gjøre nye tester av SPF. Klair’s Soft Airy UV Essence Sunscreen var en av dem. Krave Beauty med sin solkrem Beet The Shield/ Beet The Sun, som vi har anbefalt på Helt Krem, var dessverre en annen. 


Det som i utgangspunktet gjorde at Helt Krem interesserte seg for solkremen fra Krave var:

1. solid merkevare med gode verdier og et sortiment av gode produkter 

2. listen av solfiltre, som (for interesserte) besto av:

  • Uvinul T 150, som primært dekker UVB og UVA1

  • Uvinul A Plus, som primært dekker UVA1 og UVA2

  • Tinosorb S, som er bredspektret og dekker UVB, UVA1 og UVA2

  • Neo Heliopan E1000, som primært dekker UVB

  • Polysilicone-15, som primært dekker UVB og UVA1

Det ser derfor, på papiret, ut til å være en solkrem som dekker hele spekteret og gir god beskyttelse mot alle solens stråler. Der tok vi dessverre feil og vi beklager å ha omtalt dette produktet ved gjentatte anledninger. Med ny informasjon tatt i betraktning ønsker vi ikke lengre å anbefale denne solkremen og fjerner omtalen av den på heltkrem.no.

Krave opplyser på sin instagram at de trekker sin solkrem fra markedet, med umiddelbar effekt og på ubestemt tid. Det fremkommer ikke tydelig av informasjonen hvilken SPF produktet er testet til etter at de sendte den til ny vurdering.

Hva kan man gjøre for å sikre seg som forbruker

Nordmenn, og spesielt gjengen i Vestfold og Telemark, ligger på toppen av hudkreft-statistikken i Norge. “Rød blir brun” er slagordet for mange. Det kan altså være festlig der og da, men ikke så festlig om du blir solbrent og senere utvikler hudkreft. Du kan se på solkrem som din investering for å unngå solskader som pigmentering og rynker og lette arbeidet til de i helsesektoren på sikt.

Gode råd å følge:

  • Dekk deg når solen er sterk (sjekk UV-indeks på yr.no eller på iPhone (finnes nederst på vær-appen, takk til følger fra @heltkrem.no for tips).

  • Begrens tiden i sola. 

  • Hold deg i skyggen mellom 12 - 15. 

  • Bruk solkrem og påfør etter bad, ellers hver 2 time! 

Europa er tross alt ganske langt fremme når det gjelder solkrem og solkremfiltre. Vi har flere godkjente solfiltre tilgjengelig enn i USA og det kan se ut som standarden for testing, akkurat for øyeblikket, er god. Er man i tvil mener vi det kan være en sikkerhet å kjøpe solkremen sin fra et apotek.

Hva betyr dette for solkrem på sikt?

Denne situasjonen vil på sikt, føre til at vi kan stole mer på den SPF som kommuniseres av de merkevarene. Denne kontroversen har heldigvis ført til at flere merker tar nye runder, også med tredjeparts laboratorium, som kan verifisere SPF.

I mellomtiden må man stole på noen. Da anbefaler vi å stole på store og kjente merkevarer, som har mye å tape på en lignende situasjon. Er merkevaren fra et stort firma har de ofte kapasiteten til å gjøre bedre og grundigere testing av kvaliteten på produktet. Det kan også være en idé å se etter merker som ble testet av Mattilsynet i 2018 og passerte stikktesten for korrekt SPF. Link til testen finner du her:

De som kom godt ut var blant annet: 

  • La Roche-Posay Anthelios Lotion for Kids SPF 50

  • Vichy Ideal Soleil Fresh Hydrating Milk SPF 30

  • Vichy Ideal Soleil Spray for Kids SPF 50

  • Riemann P20 SPF30

  • Piz Tuin Allergy Sun Sensitive Skin Lotion SPF 30

De som kom verst ut i denne testen var:

  • Australian Gold Kids SPF50 (ikke målt til høyere enn SPF6)

  • Déclare SPF 30 (ikke målt til høyere enn SPF15)

Mattilsynet oppsummerte sin test slik:

Analysene viste at 9 av 17 solkremer ikke ga den beskyttelsen som ble lovet på merkingen. Avvikene varierte i alvorlighetsgrad. Det mest alvorlige avviket gjaldt to produkter merket med solfaktor 50 (SPF 50) eller høyere (SPF50+), som hadde svært lav beskyttelse (SPF 6) eller feilet på kravet til kritisk bølgelengde.

Til tross for disse ikke tilfredsstillende resultatene i utvalget av solkremer vi undersøkte, vil vi på det sterkeste oppfordre alle forbruker fortsette å anvende solkrem. I tillegg til å velge en solkrem med medium/høy faktor, samt å bruke den på riktig måte, er det viktig å følge solvettreglene som Kreftforeningen har utarbeidet her.

Vi kommer til å fortsette å nevne solfiltre i de solkremsakene vi gjør, som her, slik at du som forbruker kan ta en promilles mer informert avgjørelse når du kjøper solkrem. Vi oppfordrer til å:

  • se på ingredienslisten og sørge for at solfiltre ikke er nederst på ingredienslista.

  • kjøpe solkrem fra apotek eller andre autoriserte forhandlere.

  • kjøpe solkrem som beskytter mot både UVA og UVB (i EU er det krav til at UVA-beskyttelse er 1/3 av UVB-beskyttelsen. Dvs. at en SPF30 beskytter med faktor 10 for UVA-stråler).

  • den beste solkremen er den du bruker, så finn en du liker.

Les mer om solkrem og UV-stråler her.

Cathrine Stabel
Forrige

Kina letter på krav om dyretesting av produkter
Neste

Sesongens første solkremtest