Finn din hudtype og hudtilstand

RUTINE
Skrevet av Cathrine Stabel

De færreste har normal hud, til tross for at den kalles «normal». Det beste med det er at du er helt unik. Det kjipeste med det er at det venner, familie, influencere eller andre bruker av hudpleie, ikke nødvendigvis er relevant for deg, eller vil passe din hud. Når man blir bedre kjent med huden og ulike ingredienser som har effekt, blir det lettere å bygge en rutine som er enkel å vedlikeholde, og som gir resultater.

Det er vanlig å ha den samme hudtypen gjennom hele livet, mens hudtilstanden endres. Hudtilstanden kan endres ganske kjapt, f.eks ved sesongskifte høst/vinter, hvor huden kan bli veldig tørr, eller en endring kan utløses av hormoner, som f.eks akne, som ofte forverres over litt lengre tid. En av de faktorene som påvirker huden mest er hormoner og det preger huden spesielt i puberteten for begge kjønn. For kvinner kan det også prege huden i forkant av, under og etter menstruasjon, graviditet og i overgangsalderen. Hormoner i ubalanse er sådant ofte en underliggende årsak til kviser og akne, for alle, uansett kjønn. Hudtilstanden påvirkes også av sesong, klima, hudpleie, livsstil, med mer.

Grunnleggende forskjeller

Menn har ofte tykkere og mer talgrik hud enn kvinner, som kan forklare hvorfor noen menn ikke opplever behov for fuktighetskrem. Menn har ingen månedlige hormonelle endinger og går heller ikke igjennom overgangsalder på samme måte som kvinner. Hos menn synker testosteronnivået, men det skjer over lang tid, ofte fra rundt 50 år, og vil ikke påvirke hud og helse i samme grad som for kvinner. 

Det er gjort alt for få studier på forskjeller mht. hudtone og hud. Det åpenbare er at vi har ulike mengder melanin i huden, som påvirker hudtonen og hvor mørke eller lyse vi er. Fitzpatrickskalaen er en skala med 6 hudtoner, fra lysest, med lite melanin, til mørkest, med mye melanin. Denne skalaen sier mest om hvordan ulike hudtoner tåler UV-lys, der lys hud tåler den dårligst, mens mørkere hud tåler den bedre. At mørkere hud tåler UV-lys bedre betyr at huden ikke blir så lett solbrent, men huden får allikevel de samme skadene på huden, som lysere hudtoner. Dog tar det ofte lengre tid før det synes. Med mørkere hud kan det også være vanskeligere å se innflammasjon, som kan forverres av UV-lys. Har man mer melanin i huden har man også høyere risiko for å få pigmentering. Alle hudtoner bør derfor bruke solbeskyttelse. 

Noen studier viser at mørkere hud har en sterkere hudbarriere enn lysere hud, og det kan være en bidragende årsak til at lysere hud ofte viser aldringstegn mye tidligere enn mørkere hud.

Proteinet cathepsin L2 (CTSL2), som finnes i hornlaget (det øverste hudlaget, som består av døde hudceller fylt med keratin) er funnet i høyere nivå i lys hud, mens mørkere hud har lavere nivå av dette proteinet, som igjen har ført til en hypotese om at dette proteinet kan være årsaken til at mørkere hud kan bli «ashy», askefarget eller gusten. Fenomenet kan dog forekomme for alle hudtoner og ofte vil fuktighet og/eller eksfoliering forbedre tilstanden.

Første steg: Finn din hudtype

Det finnes fire hudtyper: normal, kombinert, fet og tørr. Dette er utgangspunktet man har, som legger grunnlaget for hvilke type baseprodukter man bruker, som rens, krem og solkrem.

Dette er en svært lite vitenskapelig metode, men den kan lett gjøres hjemme og kan gi en indikasjon på din hudtype:

1.  Vask fjeset med en mild rens og klapp fjeset tørt, uten å fjerne all fuktighet på huden. 

2.  Vent 30 min til 1 time uten å påføre produkter. Hva ser/føler du?

Huden føles ren og frisk rett etter vask, men blir ila. kort tid blank og føles fet. Store porer, tendens til kviser og sorte prikker er en indikasjon på fet hud.

Huden føles ren og frisk etter vask, men ila. kort tid oppleves T-sonen blank, mens kinn er stramme og kan være tørre. Store porer i T-sonen (panne, nese, hake), med tendens til kviser og sorte prikker i disse områdene. Kan ha forskjeller i hudtekstur mellom kinn og T-sone. Dette er en indikasjon på kombinert hud.

Huden føles raskt tørr og stram etter vask. Det er ikke store teksturforskjeller i huden og porene er jevnt over lite synlige. Huden kan ha tendens til å bli gusten/grålig. Dette er en indikasjon på tørr hud.

Huden er ikke utpreget tørr, blank eller stram etter vask og kjennes ikke så ulik ut som før vask. Porene er ikke spesielt synlige og hudteksturen er stort sett jevn, dette er en indikasjon på normal hud.

Mange opplever å ha sensitiv hud og det er også flere steder kategorisert som en egen hudtype, men sensitiv er en hudtilstand og alle hudtyper kan være sensitive. Alle hudtyper kan også bli tørre, dehydrert, irritert, få akne, osv. Dette er hudtilstander. Man har en hudtype, men kan gjerne ha flere hudtilstander.

Det kan være en god strategi å velge baseprodukter (rens, fukt, solkrem) ut fra hvilken hudtype man har og behandlende produkter og serum, ut fra hvilken hudtilstand man har. Generelt vil fet og kombinert hud trives best med lette produkter, mens normal og tørr hud trives med rikere produkter som inneholder flere fettstoffer.

Finn din hudtilstand

Det finnes mange ulike hudtilstander, også flere enn nevnt her. Noen av de mest vanlige er:

Inflammasjon/betennelse - typiske tegn er rødhet, hevelser, huden føles varm eller man kan føle smerte eller ubehag i huden. Man kan ha varierende grad av inflammasjon/betennelse. Noen hudsykdommer gir inflammasjon, som rosacea, perioral dermatitt, eksem av ulike slag, med fler. Inflammasjon kan føre til pigmentering, sprukne blodkar og svekket hudbarriere. Man bør få bukt med inflammasjon før man bruker aktive ingredienser og produkter.

Sensitiv - huden er spesielt disponert for inflammasjon og irritasjon, reagerer ofte på produkter, selv milde, ved at man føler prikking, stikking eller en brennende følelse i huden. Huden kan ofte føles varm, klø og bli rød.

Dehydrert - huden er tørr, kan klø, se gusten og grå ut, føles stram, mørke ringer under øynene, flere fine linjer og rynker på hudoverflaten. Om man kniper huden «spretter» den ikke tilbake, men siger tilbake saktere. 

Tørr - huden føles stram og tørr, hudteksturen fremstår mer grov og hudtonen mer grålig enn vanlig.

Moden - huden mister viktige stoffer ettersom vi bli eldre/klokere og mister fylde, spenst, samt blir mer tørr. Spesielt vil dette bli tydelig i overgangsalderen.

Akne - inkluderer ofte en variasjon av cyster og kuler, fylt med talg og bakterier, som er dypere under hudoverflaten, kviser med puss (lys gul kremaktig væske) eller små og store røde hevelser i huden, som ikke har noe synlig puss.

Kviser - hevelser/kuler i huden med puss (lys, gul kremaktig væske) eller små og medium røde hevelser i huden, som ikke har noe synlig puss.

Sorte prikker - døde hudceller, talg og smuss som har samlet seg i en åpen pore og oksidert, derav den svarte fargen. 

Hvite prikker - oppstår når døde hudceller, talg og smuss tetter porene. I motsetning til svarte prikker, som man kan se ligge i poren, er hvite prikker lukket inne i poren og synes som en liten kul som er hudfarget, eller litt hvitere/blekere enn hudfargen. 

Sebaceous filament - strukturer av talg, som kan se ut som grålige prikker i huden. Dette er et slags fór i porene, som tillater talg å komme til overflaten for å gi fukt til huden. Om disse trykkes ut av huden ser det ut som en slags lys gul streng. De er ofte mest synlig på nesen. Sebaceous filament er HELT naturlig og har en funksjon i huden. De kommer tilbake om man prøver å fjerne dem!

Aknearr - søkk eller hakk i huden, rød eller mørk pigmentering i huden, ujevn hudtekstur og tone.

Store porer - store porer er helt normalt og skyldes i stor grad genetikk. Porer kan også utvides om døde hudceller, talg, produktrester, osv. samler seg. Dette kan unngås ved å rense huden godt morgen og kveld.

Pigmentert - det finnes flere ulike typer pigmentering. Det kan være ujevn hudtone, merker etter akne, arr, pigmentflekker (flekker som er mørkere enn resten av huden), melasma (mønster som er mørkere enn resten av huden, ser nesten likt ut på hver side av ansiktet, er ofte fremtredende på panne, kinn og hake).

Har man ingen av disse hudtilstandene, gratulerer (!), beskytt huden med solkrem og serum med C-vitamin, rens og bruk fuktighetskrem, så kan du motvirke flere av disse hudtilstandene.

Ved en hudtilstand som oppleves alvorlig, ta kontakt med hudlege, kosmetisk sykepleier eller hudklinik for hjelp.

Har man inflammasjon/betennelse, så skal dette behandles først. Det samme med svekket hudbarriere, som kan være en følge av inflammasjon. Dette fordi huden ikke vil kunne dra god nytte av aktive ingredienser, om den er svekket eller har inflammasjon.

Når du nå vet hvordan hudtype og hudtilstand du har, kan du begynne med å bygge en hudpleierutine.

Cathrine Stabel
Forrige

Slik bygger du en hudpleierutine
Neste

Slik får du glød på 10 sekunder