Hvorfor «clean beauty» ikke nødvendigvis betyr bedre produkter.

HELT NERD
Skrevet av Cathrine Stabel
IMG_4075_jpg.jpg

Det finnes ingen spesiell, offisiell merking, sertifisering eller kontroll for å merke et hudpleieprodukt «clean beauty/ren» i Norge, eller internasjonalt. «Clean beauty» er et markedsføringsbegrep. Det er opp til den enkelte merkevaren hva de legger i dette. Det gjør det ganske forvirrende for oss forbrukere og vi har derfor sett nærmere på begrepet, og hva det betyr.

Begrepet «clean beauty» kommer fra USA, hvor de har litt andre regler for kosmetikk enn vi har i EU. Vi har et strengere reglement enn USA. “Clean beauty” i seg selv indikerer at produktene er «renere» enn andre produkter. Det er i beste fall sterkt misledende og kan skape høyst unødvendig angst og bekymring knyttet til produkter som ikke er “clean” hos forbruker. 

Alt er kjemi

Ofte defineres «clean beauty» som produkter som ikke er giftig, skadelig, full av kjemikalier, uten parabener, sulfater, ftalater, kunstige dufter, osv, og de inneholder ofte det som av produsenten definerer som “naturlige” eller “snille” ingredienser. Uavhengig av type ingrediens, syntetisk eller naturlig. Alt er kjemi. Vi er kjemi. Alt rundt oss er kjemi.

Om man ikke forstår kjemi er det ingen unnskyldning for å prøve å bruke den til skremselspropaganda. «Full av kjemikalier» gjelder alle produkter. Alle ingredienser. Vann er en kjemikalie, med kjemisk formel H2O og ofte den første ingrediensen på lista. De som snakker ned kjemi i produkter er enten svært dårlig informert eller prøver bevisst å skremme forbrukere. Definisjonen av hva som er “dårlig kjemi” og “bra kjemi” i “clean beauty” defineres av merkevaren, stort sett for å iscenesette sin merkevare som “det gode valget”, uten at dette er basert på fakta og forskning.

Vi fant en liten, sjarmerende video hvor Hedda forklarer ivrig om kjemi (anbefaler en titt for kjapt om kjemi) her: Alt er kjemi.


Regulering av markedet

Hudpleieprodukter på hyllene i Norge er regulert av Mattilsynet. De fører tilsyn med at kosmetikk produseres og selges slik regelverket tilsier, og alle som selger hudpleie i Norge må forholde seg til dette. Alle som selger produkter i EU skal ha en RP (Responsible Person), som oppbevarer alle data på en formel, og dens ingredienser, samt dokumenter som viser at produktet er trygt å bruke. Det finnes egne regelverk innenfor EU som er regulert av EUs komité for forbrukersikkerhet  (SCCS, Scientific Committee on Consumer Safety).

Ulike regelverk betyr at formler kan være ulike avhengig av hvor man kjøper produktet. Kult-produktet “Good Genes” fra Sunday Riley (som er basert i USA), måtte endre både navn og formel før de introduserte produktet på det Europeiske markedet. I USA er det lovlig med over 10% lactic acid eller en pH-verdi på under 5 i en formel, men dette er ikke lovlig i Europa. Lactic acid ble derfor byttet ut med glycolic acid, som også er en AHA-syre. Produktet heter nå “Good Genes Glycolic Acid Treatment” og inneholder 7% glycolic acid, 3% lactic acid og har en pH-verdi på 3,5.

En norsk studie fra 2019 undersøkte sammenheng mellom ingrediensene som oftest blir uglesett av “clean beauty”-bevegelsen: parabener, ftalater og solfiltre i forbindelse med kreft. De fant ingen sammenheng. Basert på data fra 106 978 norske kvinner i alderen 46 - 68 år (gjennomsnittsalder på 55 år) gav tung bruk av krem (påføring av krem på ansikt, kropp og hender 2 ganger om dagen) ingen økt risiko for kreft.

cleanbeauty

Trender påvirker markedsføringen


Trender påvirker hvordan et produkt markedsføres. Når man ser på ingredienslista er det ikke nødvendigvis så stor forskjell på kremer som markedsfører seg som “clean” eller «naturlige» og de som ikke gjør det. Men om man baserer seg på trender er sjansen større for at forbruker oppdager produktet man selger. Ergo bruker man ofte det folk googler eller er opptatt av, i markedsføringen. Niacinamide og hyaluronsyre har trendet en god stund og mange merkevarer løfter derfor frem disse ingrediensene, slik at de er godt synlig på forpakningen.

En tydelig trend i tillegg til «clean» og naturlig er økologisk hudpleie. Det finnes kontrollorganer for mat, men svært få for hudpleie eller kosmetikk. Ettersom ingrediensene er hentet fra naturen kan de inneholde allergener eller soppsporer (avhengig av renhet og produksjon), og det er viktig å teste produktet før man begynner å bruke det, for å unngå allergiske reaksjoner. De med sensitiv hud eller gravide bør være spesielt forsiktig ved bruk av økologiske produkter. Ofte har disse produktene kortere holdbarhetstid, dette er det viktig å være oppmerksom på.

Soil Association er en britisk organisasjon som fokuserer på sunn, human og bærekraftig mat, jordbruk og bruk av dyrkbar mark. De fant i en undersøkelse fra 2016 at veldig mange merkevarer bruker «organisk» på forpakningen, uten å ha noe som helst dekning eller sertifisering for å bruke denne merkingen. Dette ble brukt av kjente, så vel som ukjente merker og betyr bare at markedsførere strekker seg langt for at du skal legge merke til akkurat deres produkter, uten nødvendigvis å ha dekning for det.

Hvordan velger man trygt?

Å velge “clean”, naturlig eller økologisk er ikke automatisk tryggere. Det er i naturen man finner noen av de sterkeste allergenene og giftstoffene. En liten studie fra UK satte eteriske oljer fra tea tree og lavendel i sammenheng med gynekomasti (forstørret brystkjertelvev hos menn). Det er derfor ikke svart/hvitt. Ulike ingredienser påvirker oss forskjellig. Det er derfor hudpleie er så personlig, og derfor det ofte tar tid å finne sine favoritter.

Hudpleie under graviditet skaper også hodebry og bekymring for mange. Ofte velger man naturlig fordi man tenker det er det tryggeste. Om man planlegger å bli, er gravid eller ammer bør man søke råd hos sin lege eller hudlege før man bytter ut hudpleieproduktene sine.

Dermatologer eller hudleger har både faglig kompetanse og erfaring med ulike produkter, som kan hjelpe forbruker å velge trygge og effektive produkter. Ofte vil de anbefale produkter med overvekt av syntetiske ingredienser. Rett og slett fordi disse ingrediensene er skapt spesifikt for huden og dens behov.

Syntetisk betyr at noe er kunstig fremstilt. Syntetiske ingredienser blir ofte molekylært kopiert og er derfor identisk et stoff som oppstår naturlig og finnes i mennesker, planter eller dyr. Hyaluronsyre er et godt eksempel. Ingrediensen finnes allerede i huden vår, og i huden til mange dyr, men lages syntetisk for bruk i kosmetiske produkter.


Er “clean” mer bærekraftig?

Ofte er bakgrunnen for å velge «naturlig» og «clean» at man tenker det er mer skånsomt for huden eller mer bærekraftig. Naturen er dessverre (?!) ikke skapt for å gjøre huden vår fin, den er skapt for å beskytte seg selv og sin egen overlevelse. Ofte spiller markedsføringen av “clean” på hva som «føles» godt for oss å velge. Å velge “rent” føles bra. Å velge naturen føles godt, fordi den gjør oss godt på så mange andre måter.

Et annet aspekt er bærekraft. Ofte vil dyrkbar mark brukes til å dyrke ingredienser til naturlig og/eller “clean” kosmetikk istedenfor matproduksjon, fordi det gir mer inntjening til produsenten. Det går ut over matproduksjonen, ofte i områder hvor det er høyst nødvendig å prioritere matproduksjon. Om man skal ta fra naturen, som man gjør når man bruker naturlige ingredienser må man gi tilbake for at det skal være bærekraftig. Med den økningen naturlig hudpleie har nå er det rett og slett ikke nok natur å ta av om alle skulle byttet til naturlige produkter.


Et personlig valg

“Clean/ren beauty” sier ingenting om kvalitet eller trygghet, hverken for produktet eller merkevaren. Alle merker kan bruke denne beskrivelsen, uavhengig av hva som er i produktet. Det samme gjelder for naturlig eller økologisk. Begrepene er ikke regulert eller kontrollert.

Renhetsgrad på ingredienser er enklere å sikre med syntetiske ingredienser på laboratorium, enn de som finnes i naturen. Med det sagt så er ingenting i skjønnhetsmarkedet svart/hvitt. Det er en balanse og forbruker må navigere ut fra egen overbevisning og verdier. Naturen har fantastiske ingredienser som absolutt har noe å gjøre i hudpleie. Det samme går for syntetiske ingredienser.

Merker kan være dårlig eller bra uavhengig av markedsføringen. Om de er naturlige, «clean», økologiske eller annet. Det er opp til hver enkelt forbruker å avgjøre hva som er viktig for dem når de kjøper produkter og de bør få ærlig informasjon fra merkevaren. Det mest ærlige er ingredienslisten, ikke markedsføring på forpakningen. Det er alltid mer interessant hva som er i et produkt, enn en liste over ingredienser som ikke er i produktet.

Ta en titt på ingredienslista på produktene du kjøper, og sjekk ut ordboka på heltkrem.no for å bli litt klokere på noen av de vanligste ingrediensene, før du kjøper et produkt. Når man blir litt kjent med ingredienslista lærer man seg etterhvert hva huden liker og ikke liker. Da kan den informasjonen legge grunnlaget for hvilke produkter man kjøper, ikke markedsføringen av dem. Eventuelt gå til en hudlege og plukk produkter i samråd med en fagperson.

Og helt til slutt. Det at man ikke kan uttale en ingrediens betyr ikke at den er farlig. Mange ingredienser har håpløst lange navn. Som f.eks: tetrahydrobisdemethoxydiferuloylmethane, som er gurkemeie og virker betennelsesdempende.


Les mer om syntetiske vs. naturlige ingredienser her.


Cathrine Stabel
Forrige

Når huden påvirker mental helse
Neste

En guide til å kombinere ingredienser