Fakta alle kremelskere bør vite

HELT NERD

20. nov.

Noen ganger kan kremangsten komme snikende. Hva er det egentlig i alle produktene man bruker? Media får mange klikk på slike forbrukersaker og nører ofte opp under frykten uten å gi særlig nyansert informasjon. Industrien utnytter denne frykten med trender som “clean beauty” og naturlig hudpleie. For at vi, som forbrukere, skal føle at vi tar bedre valg. En studie, publisert i 2019, basert på data fra 106 978 norske kvinner i alderen 46 - 68 år (gjennomsnittsalder på 55 år), viser at tung bruk av krem (hovedsakelig krem til ansikt og kropp), ikke ga økt risiko for kreft.

Ingredienser som parabener og ulike UV-filter er vanlige ingredienser i kremer og solkrem. Ftalater brukes i kosmetikkprodukter som neglelakk, hårspray, sjampo, såper og parfymer. Det er blitt stilt spørsmål om disse ingrediensene kan virke hormonforstyrrende, og dermed ha uheldig påvirkning på kroppen vår. Spesielt parabener har fått et ufortjent dårlig rykte på bakgrunn av en enkelt studie, som ble mistolket av den journalisten som først omtalte studien og deretter ballet det på seg.

Det er ikke så rart at man lurer litt på hva som skjuler seg bak alle navnene på ingredienslistene. Ordene er lange og ofte ikke spesielt forståelige. Det gir rom for bekymring, som gir et marked for alle som vil tjene på din bekymring. Mange med gode intensjoner, andre med lettjente penger i sikte. Det er derfor greit å nyansere bildet litt.

“Clean beauty” utnytter forbrukers usikkerhet

“Clean beauty” og naturlig hudpleie er markedsføringsbegrep, og sier ikke nødvendigvis så mye om produktene. Ofte har naturlige produkter en overvekt av ingredienser hentet fra planteriket, men også noen typisk syntetiske ingredienser for å sørge for at produktet har god konsistens, absorberer godt og er fri for sopp og bakterier. Syntetiske produkter har ofte en overvekt av syntetiske ingredienser, men inkluderer ofte ingredienser fra planteriket i formelen også.

I så måte kan syntetiske og naturlige produkter være likere enn man tror, selv om de blir markedsført på ulike måter. “Clean beauty” er et rent markedsføringsbegrep. Det finnes ingen offisiell merking eller sertifisering som kontrollerer hvilke produkt som kan kalle seg “clean beauty. Det er opp til den enkelte merkevaren hva de legger i dette. Begrepet i seg selv indikerer at produktene er «renere» enn andre «vanlige» produkter, og det er i beste fall sterkt misledende.

En studie på kvinner, krem og kreft

Kreftforeningen skriver på sine nettsider at hormonforstyrrende stoffer i kremer kan endre balansen i hormonsystemet og påvirke oss negativt (de nevner blant annet parabener, mer om dette nedenfor). Med bakgrunn i dette og forbrukers bekymring for ulike ingredienser, var den norske studiens mål var å finne ut om man kunne se noen sammenheng mellom utstrakt krembruk og høyere kreftrisiko. Den ble gjennomført av Charlotta Rylander , Eiliv Lund og Torkjel M Sandanger fra UiT (Universitetet i Tromsø), Marit B. Veierød fra Universitetet i Oslo og Elisabete Weiderpass fra Verdens Helseorganisasjon.

Studien fant at påføring av tre produkter, håndkrem, ansiktskrem og krem til kroppen, hvor man med disse kremene dekket opptil 100% av kroppen 2 ganger om dagen, ble regnet som tung bruk av krem. Det er ikke spesifisert hvilken type krem, men man kan anta det er et utvalg krem i ulike prisklasser som er tilgjengelig i norske butikker og via nettbutikker nasjonalt og internasjonalt.

Informasjonen ble hentet fra NOWAC (Norwegian Women and Cancer Study), en innsamling av data fra norske kvinner, som startet i 1991, for å prøve å kartlegge hvilke risikofaktorer som kan identifiseres i forbindelse med utvikling av kreftsykdom hos kvinner. Spørreskjema ble sendt ut til 192 648 kvinner, hvorav 114 794 responderte. Av ulike grunner ble noen ekskludert, og den endelige gruppen respondenter var på 106 978 norske kvinner, data ble innhentet over en tidsperiode på 10 år. I spørreskjema måtte de svare på spørsmål om helse, livsstil, bruk av medisiner, kosthold, fysisk aktivitet og hudpleieprodukter. Spesifikt hvor ofte de brukte håndkrem, ansiktskrem og krem til kroppen. Om de brukte alle disse tre produkttypene 2 ganger per dag ble de registrert som tunge brukere av krem. Hvert år ble innsamlet data koblet med data fra Kreftregisteret, slik at de kunne finne ut hvilke kvinner som ble diagnostisert med kreft.

Vi har ikke funnet indikasjoner på at tung bruk av hudpleieprodukter øker risikoen for brystkreft og livmorkreft, sier Charlotta Rylander, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsmedisin på UiT (Universitetet i Tromsø) Norges arktiske universitet, til forskning.no.

Studien begrenser seg til bruk av hudpleieprodukter og risiko for kreft for middelaldrene kvinner. Det er selvfølgelig mulig at man kan være mer sårbar for hormonforstyrrende stoffer tidligere i livet, og det er vanskelig å si om, eller eventuelt hvordan, dette kan påvirke kroppen. En rapport utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (Norwegian Scientific Committee for Food and Environment(som også overser kosmetikk) indikerer at det ikke er grunn til bekymring, ettersom kombinasjonen av flere kjemikalier, eller «cocktail-effekten», ikke betyr at stoffene, selv om de opptrer sammen, får noen større effekt på kroppen. Flere studier indikerer det samme, at østrogen-effekten av f.eks parabener er for lav til å kunne gi noen effekt i kroppen. Grunnen til at noen av stoffene som kan være hormonforstyrrende er satt i sammenheng med kreftrisiko tidligere kan forklares med at studiene ble gjort på dyr, og at dyr og mennesker ser ut til å reagere ulikt på stoffene. Dyrene blir ofte utsatt for langt høyere doser enn det mennesker noen gang blir.

En årsak til at flere dør av kreft generelt er jo også fordi vi lever mye lengre enn tidligere.

Er parabenfrie produkter bedre?

Lovgivning rundt hvor mye man kan bruke av et stoff, både i mat, legemidler og kosmetikk er streng, og er under kontinuerlig evaluering. En ingrediens kan være giftig i store mengder, akkurat som vann kan være dødelig i store mengder. Det handler om dose og bruksområde.

Også tidligere har studier funnet at de som bruker mye hudpleieprodukter har høyere konsentrasjoner av stoffer som kan være hormonforstyrrende i blodet, uten at det er høyere forekomst av kreft i disse gruppene.

Grunnen til at vi nå har mange parabenfrie produkter skyldes i stor grad Dabre-studien som fant parabener, og spesifikt høye konsentrasjoner av methylparaben i 20 brystsvulster. Problemet er at de aldri undersøkte friskt brystvev i denne studien. Parabener har også blir funnet i friske brystvev, og det er aldri konkludert med at parabenene bidrar til utvikling av kreft. I etterkant av studien måtte også Dr. Philippa Dabre gå ut å bekrefte: «Ingen steder i manuskriptet ble det hevdet noen påstand om at tilstedeværelsen av parabener hadde forårsaket brystkreft, og måling av en forbindelse i et vev kan ikke bevise årsakssammenheng.»

Poenget her er at leger, hudleger, dermatologer, med fler, brukte mye tid og krefter i etterkant av studien på å forsikre forbrukere om at parabener er trygge ingredienser. Det er ingredienser vi har brukt i over 50-år og vi vet effekten av dem. Media dekket ikke dette like bredt, men nøret opp under paraben-frykten og fikk mange klikk på det. Merkevarene som solgte produkter med parabener så en mulighet til ny markedsføring. «Parabenfri»-produkter gav nyhestverdi rundt gamle produktsoritment, ergo økt salg og inntjening for kommeriselle aktører.

Ironisk nok var det få som sjekket opp hva parabenene ble byttet ut med i “parabenfri”-produktene. Når man tar en ingrediens ut av en formel, må man som regel erstatte den med en ingrediens som har samme funksjon, for at formelen skal være lik og holdbar. Dette var det få som informerte forbrukerne om. Parabener er konserveringsmiddel, som sørger for at produkter ikke blir ødelagt av sopp og bakterier, og fører til allergiske reaksjoner eller hudsykdommer. Alle produkter som har vann på ingredienslisten må derfor ha en eller annen form for konserveringsmiddel i seg. Ettersom ganske mange produkter har vann øverst på ingredienslista, så finnes det også konserveringsmidler der. Det er en god ting!

Mange benyttet seg av ingrediensen methylisothiazolinone (MI) som erstatning for parabener i “parabenfrie”-produkter. Ingrediensen ble kåret til Allegen of the Year i 2013 av American Contact Dermatitis Society. Parabener ble, for ordens skyld, kåret til Non-Allergen of the Year for andre gang av samme forening i 2019.

I jakten på hvilke faktorer som utløser kreft, gir krem, og innholdet i dem, tilsynelatende ikke grunn for den største bekymringen. Det er gode nyheter for alle som synes selvpleie med krem er som balsam for sjela og nyter de stundene.

Om du allikevel ønsker å unngå ingredienser som er mistenkt hormonforstyrrende kan du ta en titt på EU’s oversikt over hvilke ingredienser de gjennomgår her.