I høst spurte vi om noen av våre følgere hadde unngått sosiale situasjoner pga. huden sin. 59% svarte ja. At man bevisst har unngått venner, kollegaer, familie, osv. fordi man ikke føler seg vel i egen hud. Det sier litt om hvor mye huden påvirker selvfølelse og hvordan vi har det sosialt. Det er dessverre overhengende sannsynlighet for at dette ikke er blitt bedre under Covid, hvor vi alle har brukt mer munnbind, som ofte gir mer hudtrøbbel, som eksem, kviser og irritert hud. Samtidig har vi eget fjes i monitor på Zoom, FaceTime og speilet hjemme, som for mange er det stedet vi har oppholdt oss nesten uavbrutt i over ett år.

Som mennesker er vi vant til å vurdere de vi møter etter det vi ser. Vi leter ofte etter fellesnevnere som gjør det enklere for oss å forstå dem. Det være seg hva de har på seg, hvordan de oppfører seg og/eller hvordan de ser ut. Huden er en stor del av hvem vi er. Spesifikt fjeset vårt, som representerer oss i møte med folk i virkeligheten, på internett og via sosiale medier. Huden spiller derfor en viktig rolle for hvordan vi føler oss når vi møter andre. Også på zoom!

Det er ofte snakk om dårlige hårdager, men har man en dårlig fjes-dag, så påvirker det, muligens i større grad, hvordan vi føler oss. Hudpleie og krem blir fnyst av som dillete og unødvendig av mange. Trolig er det få av disse som har hatt problemer med huden som akne, psoriasis, atopisk eksem, rosacea, pigmentering, osv. De fleste som er over gjennomsnittet opptatt av hud har blitt det av en grunn. Mange opplever at hudproblemer ikke tas på alvor og får beskjed om at det bare er noe «man må leve med» og at det «helt sikkert går over». Får man slike tilbakemeldinger fra foreldre, venner, fastlege eller andre er det lett å føle seg dum eller føle skam rundt problemet. Dermed begynner mange å gjøre research på hudproblemet sitt selv, med mer eller mindre hell.

Med ny kunnskap kommer ny innsikt.

Hjernen og nervesystemet påvirker hudens immunceller via ulike reseptorer og kjemiske budbringere, som nevropeptider. Studier viser at visse typer stress kan forstyrre immunforsvaret og hudens evne til å gro. Langvarig negativt stress kan også svekke hudbarrieren og dermed hudens evne til å holde på fuktighet, samt dens evne til å holde skadelige partikler, virus eller bakterier ute. Denne type svekkelse kan være en viktig faktor når det oppstår en hudsykdom.

Stress kan også være en utløsende faktor for psoriasis og studier viser at voksne pasienter med sykdommen er mer bekymret og deprimert enn friske kontrollgrupper.

Hvordan hudplager oppleves er subjektivt og derfor viktig å kartlegge, uavhengig av hvor alvorlig en tilstand kan synes for andre. Spesielt unge akne-pasienter melder at tilstanden kan føre til depresjon, isolering og i noen tilfeller, selvmordstanker. Det gir en viss indikasjon på hvordan egen opplevelse av hud spiller inn på selvfølelse, sosiale relasjoner og dermed hvordan vi har det i livet generelt, i alle faser av livet, ung som gammel. Det er helt normalt å ville stenge seg inne og isolere seg når man ikke føler seg vel med huden sin. Det er derfor viktig å vite at man ikke er alene om disse følelsene, og at man kan få hjelp. Både med hodet, og med huden.

Innsikt fra hudlegene

Vi tok en prat med to hudleger for å høre om deres erfaringer. Dr. Anne Birgitte Thomas Nordal, som jobber som overlege på Hudavdelingen på Rikshospitalet og som privat hudlege ved Hudklinikken med fokus på hud, laser og småkirurgi og Dr. Miray Al-Mustafa som er hudlege med spesialfelt innenfor hårtap, hudforbedring og kosmetiske injeksjonsbehandlinger. Hun jobber ved Oslo hud- og laserklinikk og A-Medi.

Som hudlege ser du mange ulike pasienter, hvordan opplever du at hud og hudtilstand påvirker mental helse hos pasientene?

- Huden opptar oss alle på ett vis - både på godt og vondt! De fleste av oss er opptatt av å ha en hud som fungerer i det daglige liv med alt det innebærer. Det er helt normalt å være interessert i hvordan man ser ut og forbedre huden med sminke, hår og hudpleie. Huden og særlig ansiktet er en del av førsteinntrykket ved sosiale relasjoner, og dette kan for noen være en psykisk belastning, særlig dersom alt ikke er slik man ønsker. Vi har alle ulik bagasje og det som kan oppleves som en svært psykisk påkjenning for noen, kan være bagatell for andre, uavhengig alvorlighetsgrad av hudtilstanden. Vi påvirkes av relasjoner, tiden vi lever i, alder og livssituasjon.

Når det er sagt er det mange som også påvirkes mentalt av hudtilstander som kan være normale eller en normalvariant. Mange drømmer om en plettfri hud, og jakten på denne huden kan føles stressende, evigvarende (og dyr). Det er ett stort press fra skjønnhetsindustrien, hvor særlig yngre, som vokser opp med denne "sannheten" kan bli påvirket og skuffet over sin egen hud. Her applauderer jeg profiler i sosiale medier som gjør en svært viktig jobb med å vise hva som er helt normal hud og hvordan bruk av filtre lager en retusjert virkelighet, sier Nordal.

Al-Mustafa erfarer at spesielt pasienter med uttalt arrdannende akne, hårtap eller utslett over store deler av kroppen påvirker selvbildet. Og at jo yngre de er, jo mer vil slike tilstander påvirke livet og selvtilliten. Hun forteller at pasientene ofte nevner det selv: «jeg er så glad for at det er påbudt med maske, fordi jeg har så mye kviser/kvisearr at jeg ikke hadde gått ut hvis andre kunne se det», «jeg klør så mye om natten at jeg ikke får sove», «jeg tør ikke gå med shorts fordi leggene mine er dekket med psoriasis og jeg ser at andre stirrer».

- Mitt inntrykk er at når man får hudlidelsen under kontroll, blir hverdagen lettere, men det er ikke tvil om at noen av behandlingene oppleves som slitsomme. Slike ting er viktige å snakke om på kontrolltimene.

Som hudleger er det derfor viktig at vi er bevisst den påvirkningen huden kan ha på mental helse. Vi kan kartlegge og følge opp med et verktøy som kalles DLQI (Dermatology Life Quality Index). Ved å bruke dette kan vi kartlegge hvordan og i hvilken grad en hudsykdom påvirker pasientens livskvalitet. Ved behov har vi mulighet til å koble pasienten opp mot psykolog, i tillegg til hudbehandlingen som vi tar oss av, sier Al-Mustafa.

Portrett Anne Birgitte Thomas Nordal-203013-Edit-3 (1) (1) (1).jpg — Anne Birgitte Thomas Nordal, Overlege ved Riksospitalet Hudavdeling og hudlege ved Hudklinikken.no

Det er veldig mange som merker at stressende perioder i livet fører til forverring av ulike hudtilstander. Dette kan for eksempel være seboreisk eksem, psoriasis, rosacea eller eksem. I disse tilfellene må man ta en mer helhetlig tilnærming, for å kartlegge hvordan livssituasjonen kan tilrettelegges bedre.

Hvilke råd vil du gi til dem som opplever at hudtilstand påvirker dem negativt?

- Det finnes hjelp å få! Ved å kartlegge og redusere utbredelsen/alvorligheten av hudlidelsen, samt eventuelle ledsagende plager som kløe og smerter. Videre finnes det ulike foreninger som kan hjelpe pasienter om man skulle føle seg alene eller trenger noen å snakke med. Foreninger som: Alopeciaforeningen, Psoriasis- og eksemforbundet osv.. Der kan man snakke med en mennesker i samme situasjon. Det er alltid godt å vite at man ikke er alene, sier Al-Mustafa.

Det viktigste er å få en profesjonell vurdering av hudtilstanden, mener Nordal, slik at man kan finne rett behandling. Hun sier at det er mange urealistiske forventninger til hud og at dette kan føre til mye frustrasjon, spesielt blant de yngre pasientene.

- Som hudlege møter jeg mange som ønsker seg en porefri hud og har vært gjennom titalls hudpleieserier uten effekt. Det kan da være godt å snakke med en som har sett utallige pasienter som kan informere om at porer er normalt. At huden er avhengig av dem for å fungere. Deretter kan man gi forslag om behandling, skulle det være behov for det, eller legge ballen død, sier Nordal.

Er hud og psykologi/mental helse som fagfelt nært knyttet i Norge, slik du opplever det?

- Jeg opplever ikke at dette er et nært knyttet fagfelt i Norge, men begge fagfelt er involvert i hud og psykisk helse i ulik grad. Vi trenger mer kunnskap, og heldigvis er det økende fokus på hud og mental helse, også i sosiale medier! Dette er viktig! Det er mye som kan være mental helse uten at det trenger å være sykdom, sier Nordal.

Miray Al-Mustafa, hudlege med spesialfelt innenfor hårtap, hudforbedring og kosmetiske injeksjonsbehandlinger ved Oslo hud- og laserklinikk og A-Medi.Jeg synes det er viktig å ikke bagatellisere pasientens plager, og her kommer blant annet hårtapsli… — Miray Al-Mustafa, hudlege med spesialfelt innenfor hårtap, hudforbedring og kosmetiske injeksjonsbehandlinger ved Oslo hud- og laserklinikk og A-Medi.
Jeg synes det er viktig å ikke bagatellisere pasientens plager, og her kommer blant annet hårtapslidelser inn. Noen pasienter føler at de blir avsluttet hos hudlegen med at «dette må du bare leve med» eller «her er en attest til parykk,» uten at de har fått informasjon om at ulike potensielt effektive behandlinger kan forsøkes. Om pasienten ikke ønsker dette etter informasjon, er det selvfølgelig greit, men det er vår plikt å informere om at det ikke er slik at du kommer til å miste håret uansett, det finnes behandlinger som potensielt kan bremse dette.

Hvordan mulighet har hudleger til å bidra positivt til en god mental helse hos en pasient?

- Når man som pasient oppsøker lege og legger frem et hudproblem kan dette være personlig og sårbart. Ett eksempel på dette kan være noe så vanlig som ubehandlet rosacea. Mange skammer seg over huden sin, eller skammer seg over at man skammer seg. Det kan bli en ond spiral.

Jeg opplever at flere gråter når de forteller om plagene de har, og de samme pasientene blir også lettet over endelig å få delt sine bekymringer til en profesjonell, samt å få vite at vi har vært borti tilstanden før. Som hudleger kan vi gjenkjenne og diagnostisere hudsykdommer og hudtilstander. Vi kan informere om hva som er helt normalt, og hva som er en sykdom. Vi kan gi behandling til tilstander som kan behandles. Det er viktig at vi som hudleger lytter til pasienten, så pasienten sitter igjen med en følelse av å bli tatt på alvor.

Jeg har møtt mange tenåringer som sliter med kviser og selvfølelse og føler at de blir avfeid av leger som forteller at dette er en normal del av tenårene. De går ut av legekontoret med en klump i magen og blir ytterligere lei seg. Det er ikke sikkert at denne tenåringen trenger sterke kremer eller piller, men følelsen av å bli tatt på alvor er ekstremt viktig! Det er også viktig å få formidlet om at man er god nok som man er. Vi har alle våre små eller store skavanker, og at det som virkelig betyr noe her i livet er hvordan vi er og ikke hvordan vi ser ut, sier Nordal.

Tror du hudpleie generelt har noe å si for mental helse? Da snakker vi ikke om en rutine på 17 produkter, men å ta vare på seg selv og ha denne rutinen i hverdagen.

-Jeg tror at det å ta vare på seg selv med egenpleie og gode rutiner gir en god mental helse. Hudpleie vil si å ta vare på huden vi er tildelt, samt at en god krem på kveldstid gir en deilig velværefølelse som jeg ikke tror vi skal undervurdere, mener Nordal

-Absolutt! Å føle seg vel i egen hud påvirker mental helse i positiv retning. Det er noe av det som gjør jobben min så gøy - å skreddersy riktig hudpleie med aktive ingredienser til pasientene og se hvor glad de er over hudforbedringen på kontrolltimen, avslutter Al-Mustafa.

Foreningen for Psykodermatologi ble opprettet i 2014 i Norge og fokuset på sammenheng mellom hodet og hud ser ut til å være økende. Om du opplever at huden din begrenser deg i hverdagen eller du mistenker at du har en hudsykdom, enten det er akne, rosacea, atopisk eksem eller annet er det viktig å ta kontakt med hudlege.

På nett kan du kontakte: maja.no

Eventuelt kan du kontakte Hudklinikken , Oslo hud og laserklinikk eller Aleris som har klinikker over hele landet.