Om UV-stråler

HELT NERDSOLKREM
Skrevet av Helt Krem
IMG_5609+2.jpg

Ultrafiolett stråling (UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm (nanometer).

Ozonlaget absorberer UV-stråler og bidrar i stor grad til å beskytte oss mot de mest skadelige strålene.

UVA - lengste bølgelengde (315-400 nm, det meste av UV-stråler man blir utsatt for er UVA). UVA deles ofte opp i to typer, UVA1 (340-400 nm) og UVA2 (320-340 nm).

UVB - kortere bølgelengde (280-315 nm, 70-90% av UVB-stråler blir absorbert i ozonlaget).

UVC - kortest bølgelengde (100-280 nm, UVC blir absorbert i ozonlaget).

HEV-lys er synlig (blått) lys (400-450 nm) med høy energi. Det er fortsatt mye vi ikke vet om HEV-lys og påvirkningen på huden. Flere studier behøves, spesielt når det kommer til produkter som hevder å beskytte mot HEV-lys. Les derfor ekstra nøye på forpakningen om et produkt hevder å beskytte mot HEV, ettersom forskning på dette fortsatt er i sin spede begynnelse.

Vakuum-UV (10-200 nm, forekommer kun i verdensrommet).

UVA og UVB fører begge til økt produksjon av melanin, stoffet som gjør at huden blir brun. Melaninet beskytter cellekjernene og arvestoffet inni cellekjernen mot skader fra UV-strålene. Det at vi blir brune i solen er derfor en slags immunreaksjon i kroppen, for å unngå at UV-strålene skader arvestoffet. 

Det er ikke bare tristesse. Kroppen danner vitamin D ved direkte eksponering for sollys. Vitamin D hjelper oss å absorbere kalsium og fosfat fra maten vi spiser. Disse mineralene er viktig for skjelettet, tenner og muskler. Vi kan også få vitamin D via fiskeolje, rødt kjøtt og egg. Det er vel også relativt udiskutabelt at sola har en del å si for humøret, så poenget her er ikke at man skal sky sola. Kvalitetstid i sola med nære og kjære, eller mutters aleine, er god investering i helsa, med eller uten solkrem (men helst med. Helst faktor 30. Takk for oss).

UVA-stråler ligger nærmest det synlige lyset og er UV-strålingen med minst energi. UVA slipper gjennom ozonlaget uhindret, de når oss også gjennom skyer og vinduer og er de strålene vi får mest av. Vi har tre hudlag, ytterst er overhud, deretter lærhud og underhud. UVA når dypest ned i huden, i lærhuden, ned mot underhuden, UVB når overhuden. UVA og UVB er det som i størst grad eldrer huden vår, fordi strålene bryter ned de elastiske fibrene i huden, kollagenet og ødelegger arvestoffet (DNA) vårt.

Forskning viser at solskadene påført av UVA påvirker huden vår i mange år etter større eksponering, og er noe av grunnen til at pigmentering i huden kan være vanskelig å bli kvitt.

UVB-stråler har høyere energi enn UVA. Det er i hovedsak UVB som bidrar til at huden blir solbrent og rød. Solfaktor er basert på beskyttelsen mot UVB-stråler. Om det er en bredspekter solkrem vil den også beskytte mot UVA-stråler, men i mindre grad enn UVB. Sjekk derfor ingredienslisten etter filtre som beskytter spesielt godt mot UVA (se en oversikt her)

Om du ser en sirkel rundt UVA  i nærheten av der solfaktoren blir beskrevet på forpakningen til produktet, betyr det at den er testet til å beskytte 1/3 UVA-stråler. En faktor 30 vil beskytte mot UVB-stråler som faktor 30 om du smører deg godt nok, og vil beskytte som en faktor rundt 10 mot UVA. Om du kjøper solkrem fra Asia vil flere av dem være merket PA++++, dette sier noe om hvor godt solkremen beskytter mot UVA-stråler. Jo flere +’er bak PA (høyeste er 4), jo bedre beskyttelse mot UVA.

UVC-stråler er de mest energirike og ødelegger genetisk materiale effektivt. Strålene absorberes i ozonlaget og når ikke jorden. Kunstig fremstilt UVC brukes til å drepe mikroorganismer og er derfor effektiv i sterilisering av vann og brukes i ulike bransjer for å sterilisere instrumenter, som på sykehus, eller i banker for å desinfisere penger. I forbindelse med COVID-19 har WHO har advart mot at man bruker UV-lys til å sterilisere hender eller andre deler av kroppen ettersom dette kan være svært skadelig.

UV-indeks er en internasjonal målestandar på hvor sterk UV-strålingen er nede ved bakken. Flere faktorer avgjør verdien i UV-indeksen: årstid, solens høyde på himmelen, refleksjon av stråling fra bakken (snø, vann, sand), tykkelsen på ozonlaget. Lav UV-indeks (1-2) indikerer at man kan være i solen uten spesielle tiltak som å bruke solkrem eller holde seg i skyggen, og at det vil ta lang tid før man blir solbrent. Ekstrem UV-indeks betyr full beskyttelse, unngå helst solen mellom 12-15, søk skygge, eller bruk klær, solhatt og solbriller om du må være ute.

Tabell over UV-indeks, basert på yr.no.

Helt Krem
Forrige

Grønt & skjønt