Et helt gjennomsnittlig hode har rundt 100 000 hårstrå og mister ca. 50-100 av disse hver dag (hei hybelkaniner). For mange har hår mye å si for selvfølelse og selvtillit, så hva skjer da når det faller av mer enn de gjennomsnittlig 50-100 hårstråene hver dag? Finnes det behandling? Og hva er i tilfelle mest effektivt? Vi har undersøkt.

Et hårstrå vokser ca. 15 cm i løpet av et år. Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover. Når håret er skjøvet ut av hodebunnen er det dødt materiale og består for det meste av keratin. Blodårer i hodebunnen gir oksygen og næring til roten av håret, som hjelper håret å gro. På vei ut av roten passerer håret talgkjertelen som gjør håret mykt og skinnende. Og alt dette høres jo gullegodt ut, men hva så når håret faller av i uvanlig store mengder? Som er tilfellet for mer enn 400 000 norske menn og 100 000 norske kvinner.

Hårtap opptrer ulikt for kvinner og menn

Hårtap, eller alopeci som er den medisinske betegnelsen, kan ramme både kvinner og menn. Hos kvinner betyr det ofte at man mister hår på toppen, og at det blir litt tynnere i rekkene ved at håret generelt blir finere og tynnere. For menn starter hårtapet ofte ved tinningen og pannen og beveger seg oppover mot issen. De fleste menn vil oppleve hårtap. Så mange menn som 40% har noe form for hårtap allerede innen fylte 35 år, hos 5% starter det allerede før de har fylt 20 år.

En tredjedel av kvinner vil oppleve hårtap og det kan forekomme i alle aldre, ofte kan man oppleve hårtap under og etter graviditet, men dette håret gror som regel tilbake. Betydelig hårtap er mer vanlig hos kvinner etter overgangsalderen.

Håret vårt beveger seg normalt sett gjennom tre faser, den anagene fasen, som er vekstfasen og den lengste fasen, som varer i 2-8 år og gjelder mesteparten av håret (85-90%). I den anagene fasen vokser håret aktivt, ca. 1 cm i måneden. Deretter følger den katagene fasen, en overgangsfase som varer noen uker, kun 2-3% av hårene er i denne fasen, hvor hårroten beveger seg opp mot hudoverflaten. Den siste, telogene fasen, varer et par måneder og er en hvilefase som ender med at håret faller av. Ca. 10-15% av hårene er i denne fasen. Deretter starter den anagene fasen opp igjen.

Hårtap er i de fleste tilfeller helt normalt og skyldes for menn i stor grad arvelig følsomhet for mannlige kjønnshormoner. Det er mindre kjent hva som forårsaker kvinners hårtap. Selv om tilstanden er helt normal er den ofte skambelagt og påvirker den enkeltes mentale helse og livskvalitet i stor grad. Det er derfor et stort behov for lettere tilgjengelig informasjon, rådgivning og behandling.

Primært er hårtap eller håravfall arvelig betinget, men flekkete hårtap kan være sykdom, dette bør sjekkes opp.

Helst hos en som har inngående kjennskap til hårtap og kan se de ulike mønstrene.

Noen ulike tilstander som kan føre til hårtap er:

soppinfeksjon
reseptbelagt medisin
stress
jernmangel
ulike dietter kan påvirke næringsinnholdet hårroten får tilgang på

Retinoider kan føre til diffust hårtap, både på hodet og kroppen, men er reversibelt. Dette er stort sett gjeldende kun når en pasient går på et reseptbelagt behandling som isotretinoin for akne eller acitretin for psoriasis.

Ulike typer hårtap

Det finnes to typer hårtap, arrdannende, hvor hårfolliklene blir permanent ødelagt av immunforsvaret og håret ikke vokser ut igjen og ikke-arrdannende, hvor hårfolliklene ikke blir permanent ødelagt, og håret har potensiale til å vokse ut igjen.

Det beste er å jobbe forebyggende med håret, fordi det er vanskeligere (men ikke umulig) å gjøre noe med tilstanden når hårfolliklene er ødelagt permanent.

Eventuell medisinering og/eller behandling av hårtap skal skje etter at man har utredet hårtapet og konsultert med en som har god kjennskap på området. Det er mange som tilbyr behandling, men her er det altså lurt å gjøre litt research først, be om referanser, høre om erfaring fra andre pasienter, osv.

Det finnes to behandlinger som tradisjonelt gis, etter konsultasjon med lege.

For menn viser en gjennomgang av data at legemiddelet Finasterid i tablettform er det preparatet med best dokumentert effekt. I en studie over fire år opplevde mennene som brukte Finasterid 1 mg daglig, at hårmengden økte med 11 %, mens gruppen som fikk placebo hadde et hårtap på tre prosent i samme periode. I sammenlignende studier mellom Finasterid og Minoksidil (Minoxidil) kommer også Finasterid best ut. Det anbefales å starte med ett av medikamentene og om man ikke ser effekt kan man skifte legemiddel eller kombinere de to.

For både menn og kvinner viser Minoksidil, som brukes ved å smøre den i hodebunnen, effekt. Finasterid er ikke anbefalt for kvinner på generell basis, men om det dreier seg om androgen alopeci (som man vanligvis ser hos menn, men som også kan forekomme hos kvinner (spesielt i høyere alder), vil Finasterid også være et godt alternativ for kvinner.

**Dr. Miray Al-Mustafa, er ekspert på behandling av hårtap.**

«Mange av behandlingene for hårtap er alternative eller off-label, det vil si at legemidlene vi bruker, ikke primært er godkjent for denne eksakte bruken, eller at behandlingen ikke er typisk «skole-medisin»-alternativ. Det gjelder for eksempel laser eller PRP (Platelet Rich Plasma - en behandling som bruker pasientens eget blodplateberiket blod). Det medfører dermed at slike behandlingsregimer oftest kun settes i gang hos hudleger med spesialkompetanse innen hårtap.
Selv om legemidlene vi bruker for hårtap ikke primært er godkjent for dette, betyr det ikke at man eksperimenterer. Det foreligger utallige bøker og publiserte artikler og studier hvor legemidlene har vært brukt. Det er viktig å nevne det. Behandlinger hos meg er alltid baser på fakta og gode studier.
Uavhengig av dette skjer behandlingen alltid etter nøye informasjon og diskusjon med pasienten, sier Dr. Miray Al-Mustafa».

Alternative behandlinger

I følge denne studien fra 2014 kan det se ut til at hårprodukter med koffein kan påvirke og øke hårvekst, men dette er relativt nytt og noe man må se flere og bredere studier på om man skal kunne konkludere.

En annen studie fra 2014, også den på relativt lavt antall (74 menn) viste at ved inntak av 400 milligram gresskarkjerneolje så 40% av pasientene en økning i hårvekst etter 24 uker.

En tredje studie, kun gjort på mus, ikke mennesker, så en økning i antall hårsekker og dybden av disse, samt tykkere lærhud ved påføring av 3% peppermynteolje i en base av jojobaolje, 6 ganger i uken, i 4 uker. Konklusjonen tilsa at peppermynteolje kan ha lovende effekt for å øke hårvekst i den anagene fasen. Dog er mus og menn ganske ulike, så her trengs det mer forskning for å kunne konkludere med noe.

Felles for alle studiene er at man trenger flere studier, med mer konkret data, gjort på mennesker, før man kan si noe om hva som virkelig har effekt. Men er du av den eventyrlystne typen så ser det ikke ut som hverken koffein, gresskarkjerneolje eller peppermynteolje har noen negativ effekt skulle man ønske å prøve seg frem.

Det er allikevel klokest å oppsøke fagfolk som har lang erfaring med en rekke ulike pasienter.

Jeg vil bare presisere hvor viktig det er at en hudlege med spesialkompetanse innen hårtapslidelser, undersøker pasientene først. Jeg har hatt pasienter som først har oppsøkt hudpleiere eller kosmetiske klinikker og fått utført PRP eller mesoterapi, som egentlig har en arrdannende hårtapslidelse og hvor de heller burde fått kortisoninjeksjoner eller annen behandling i stedet. Med arrdannende alopecier er dette en kamp om klokken, fordi de destruerte hårfolliklene aldri kommer tilbake, så vi vil redusere betennelsen i hodebunnen og redde så mange hårfollikler så tidlig som mulig, avslutter Dr. Miray Al-Mustafa.