Skremselspropaganda fra Forbrukerrådet?

Skrevet av Cathrine Stabel, gründer av heltkrem.no.

Forbrukerrådet ansees av de fleste som en guide og støtte til å ta gode forbrukervalg. Den siste tiden har jeg allikevel begynt å undre. Når et fagfelt blir for omfattende, er det ikke bedre at det overlates til fagfolk?

Jeg snakker om hudpleie og alt det inneholder. Syrer, retinol, peptider, vitaminer, osv. Det er en jungel av produkter, aggressiv markedsføring og lett å føle seg forvirret som forbruker. Spesielt om man er ung, eller i en sårbar posisjon (gravid, hudsykdommer, etc.). Det er definitivt et behov for nyansert og faktabasert informasjon. Da er det prekært at en autoritetsmakt som Forbrukerrådet har fageksperter involvert i sitt arbeide.

I en artikkel publisert 5. desember 2023 bekymrer Forbrukerrådet seg over at de fant ingrediensen salisylsyre i flere kremer og sier: Vi håper testen kan inspirere produsenter til å fase ut skadelige stoffer”. Med det insinuerer de at salisylsyre generelt er skadelig og gir inntrykk av at salisylsyre er en ingrediens man kan klare seg uten. De skriver også at ingrediensen er forbudt i hudpleie, som ikke medfører riktighet.

På hudpleienettstedet heltkrem.no renner det inn med spørsmål fra fortvilte  forbrukere. Siden desember 2023 har det pågått. “Stemmer det Forbrukerrådet sier”? “Er serumet jeg bruker med salisylsyre farlig for meg”? “Kan jeg fortsatt få barn”? “Jeg er gravid og har brukt serum med BHA. Jeg er så bekymret, hva gjør jeg nå”? Forbrukere er fortvilte og vet ikke hvem de skal stole på. 

Salisylsyre er en ingrediens mange med fet og kombinert hud omfavner. Den kan hamle opp med sorte prikker, motvirke kviser, virke dempende på inflammasjon i huden og gi en jevnere hudtekstur. Det er en ingrediens som har vært populær i en årrekke og har vært brukt i hudpleie siden 1828. Ettersom det et en effektiv ingrediens er den regulert til ulike konsentrasjoner, for ulike typer hudpleieprodukter. SCCS (Scientific Committee On Consumer Safety) og Mattilsynet regulerer ingredienser i hudpleie i EU og Norge. 

Hud, og hvordan den ser ut, har nær sammenheng med selvfølelse og mental helse. Ergo er salisylsyre en relevant ingrediens for mange forbrukere. Hvorfor den brukes og hvilken funksjon den har for forbruker, nevnes ikke i Forbrukerrådets artikkel.

Det tærer på troverdigheten til Forbrukerrådet, når et helt kobbel av toksikologer, hudleger og bransjen som leverer produkter, ikke blir hørt i møte med Forbrukerrådet. Hudleger og andre med faglig grunnlag kvier seg for å motsi Forbrukerrådet. Derfor blir “funnene” i stor grad stående uimotsagt i den offisielle sfære. Journalistene og formidlere på sosiale medier stoler på Forbrukerrådet og henger seg ofte på skremselspropagandaen, uten å sjekke særlig andre kilder som kan balansere. 

Forbrukerrådet, ved Elin Vestrum, sier selv til Helt Krem at det er en “ekstern prosjektleder” som har jobbet med artikkelen deres om salisylsyre. Uten å spesifisere hvilke kvalifikasjoner vedkommende har. Er denne personen bedre kvalifisert til å regulere ingredienser enn SCCS og Mattilsynet? Dette burde det være bedre informasjon om. I tillegg sendes et datablad, ment for industrien som behandler rene ingredienser, fra Forbrukerrådet til Helt Krem. Denne informasjonen har ingen relevans for forbruker, ettersom de ikke vil omgås rene ingredienser. Det synes merkelig at dette legges ved som “bevis” for deres sak.

Vi har reguleringer og eksperter på plass, som skal sikre forbrukeren. Jeg lurer litt på hvorfor Forbrukerrådet insisterer på å ta denne rollen i en bransje de synes å ha lite kunnskap om? Spesielt når det finnes så mange med mer detaljert kunnskap på området.

Relis (Produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell) publiserte heldigvis et nyansert og referansetungt tilsvar til Forbrukerrådet mot slutten av desember 2023. Dessverre har ikke denne teksten fått så mye oppmerksomhet i mediene. Relis har god fagkunnskap om legemidler, inkludert salisylsyre, som også brukes i en rekke legemidler. De skriver i sitt tilsvar til Forbrukerrådets test: Forbrukerrådet gikk nylig ut og advarte gravide mot kosmetikk med salisylsyre (1). Vi i RELIS og Trygg Mammamedisin er verken enige i det faglige budskapet eller måten denne informasjonen ble kommunisert på. Vårt viktigste budskap er at det ikke er grunn til å tenke at vanlig bruk av kosmetikk med salisylsyre verken innebærer risiko for fosteret eller svangerskapsforløpet. Dette er også i tråd med vurderingen gjort av flere andre internasjonale kunnskapsbaserte og produsentuavhengige kilder (3-6)".  

For nyansert informasjon anbefales deres artikkel på det sterkeste, her.

Nå er det snart høysesong for sol og Forbrukerrådets solkremtest skaper alltid store, ofte skremmende, overskrifter. Det gir grobunn for sensasjonelle videoer og budskap i sosiale medier, som igjen skaper mer usikkerhet rundt solkrem hos forbruker.

Nordmenn er på verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller per innbygger. Ifølge Kreftregisteret har kreftrisikoen blant unge jenter økt med 25% siden 2000-tallet. Melanom, hudkreft, er den nest vanligste krefttypen. En av de desidert beste beskyttelsene mot hudkreft er solkrem. Den beste solkremen er den man bruker.

SCCS og Mattilsynet følger kontinuerlig med på de ulike solfilterne og setter grenser for bruk, de jobber med å ivareta vår forbrukersikkerhet. Er Forbrukerrådet bedre stilt, faglig, til å avgjøre hvilke solkremer som bør anbefales det norske folk?

Jeg ønsker meg, neste gang Forbrukerrådet skal dele ut smilefjes eller uttale seg om hudpleieingredienser, at de dropper den “eksterne prosjektlederen” og benytter seg av Relis, hudleger, rådgivere i Mattilsynet, SCCS og andre fagfolk, som kjenner reglementet, hudpleieingredienser og/eller hudpleie generelt, godt. Og at mediene som ukritisk refererer sakene deres, gjør det samme.

Tusen takk til alle som har bidratt til denne saken, direkte eller indirekte, som kilder: Relis, Dr. Miray, Hans Jørgen Talberg (tidligere seniorrådgiver i Mattilsynet), Finn Rasmussen i KLF, Ingrid P. Eide i L’Oréal, Stephan Ulven Øien i Kosmetikklaboratoriet, Marianne Fjørtoft (fagansvarlig i Elixir Cosmeceuticals).

For å få innsikt og kunnskap nok til å skrive saken har jeg også benyttet meg av følgende kilder:

Scientific Committee on Consumer Safety opinion on Salicylic Acid

Salisylsyre i hudpleieprodukter – Ingen grunn til å skremme gravide!

Kosmetikk - Regulering av CMR II

Mattilsynet - CMR-klassifiserte stoffer

Acetylsalicylic acid (ASA) in prevention of cancer

Aspirin and reproductive outcomes

A review of the safety of cosmetic procedures during pregnancy and lactation

EU rules for CMR substances

KLF - Deklarasjonstester sier ikke noe om produktenes sikkerhet

Salicylic acid as a peeling agent: a comprehensive review

Use of skincare products and risk of cancer of the breast and endometrium: a prospective cohort study


Forrige
Forrige

Nivea Creme vs. Créme La Mer

Neste
Neste

Hva skjer hos en hudpleier?